Kroppsbevissthet og kroppsbilde som terapeutiske mål ved kroniske smerter
Ny forskning viser at forstyrret kroppsbilde og svekket kroppsbevissthet er utbredt blant personer med kroniske smerter, og at målrettede intervensjoner kan gi betydelig lindring. En systematisk gjennomgang av 24 randomiserte kontrollerte studier gir nå et grundig overblikk over effektene av slike behandlingstilnærminger. Funnene støtter integrering av disse metodene i tverrfaglig smertebehandling.
Kroniske smerter er et folkehelseproblem som rammer millioner av mennesker, og behandlingen krever ofte mer enn bare tradisjonelle medisinske tilnærminger. Forskning har lenge antydet at pasientens forhold til sin egen kropp – både hvordan kroppen oppfattes og erfares – spiller en viktig rolle i smertepersepsjon og funksjonsnivå. En ny systematisk oversiktsartikkel publisert i 2025 setter nå dette i system og gir klinikere et bedre grunnlag for å vurdere effekten av intervensjoner rettet mot kroppsbilde og kroppsbevissthet.
Hva viste gjennomgangen?
Studien, som følger PRISMA-retningslinjene for systematiske oversikter, inkluderte 24 randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) identifisert gjennom fire internasjonale databaser. Deltakerne var voksne med kroniske smertetilstander, og de hyppigst undersøkte diagnosene var fibromyalgi (8 studier) og kroniske korsryggsmerter (4 studier). Flertallet av deltakerne var kvinner, noe som gjenspeiler den kjønnsmessige fordelingen i mange kroniske smertetilstander.
Resultatene viste tydelige forskjeller mellom de to hoveddimensjonene som ble undersøkt. Intervensjoner rettet mot kroppsbilde, særlig de som inkluderte fysisk aktivitet som aerob trening, dans og pilates, ga konsistente positive effekter på både kroppsbilde og smerteintensitet. Intervensjoner med fokus på kroppsbevissthet – som baserer seg på økt bevissthet om kroppens signaler og bevegelsesmønstre – viste imidlertid enda mer robuste og pålitelige effekter på tvers av studiene.
«Selv om kroppsbilde fremstår som et relevant terapeutisk mål ved kroniske smerter, er evidensen fortsatt beskjeden. Intervensjoner med fokus på kroppsbevissthet ga derimot mer robuste effekter.»
Kinesiofobi og katastrofisering – et uavklart bilde
Et interessant funn er at effektene på variabler som kinesiofobi (bevegelsesangst), katastrofisering og emosjonelt ubehag var mer begrenset og heterogene. Dette betyr at vi foreløpig ikke kan trekke sikre konklusjoner om effekten på disse psykologiske aspektene av kronisk smerte, selv om dette er faktorer som klinikere kjenner godt igjen fra praksis. Forfatterne peker på behov for mer forskning med standardiserte målemetoder og tydeligere beskrivelse av intervensjonsinnholdet.
Implikasjoner for klinisk praksis
For fysioterapeuter og idrettsmedisinere understreker denne gjennomgangen verdien av å inkludere kropp- og bevegelsesbaserte tilnærminger i behandlingen av pasienter med kroniske smerter. Behandlingsformer som aktivt engasjerer pasienten i å utforske og forstå sin egen kropp – enten gjennom strukturert bevegelse, dans eller bevisstgjøringsøvelser – kan være et verdifullt supplement til konvensjonell behandling. Funnene styrker argumentet for tverrfaglige behandlingsprogram der psykologiske og kroppslige dimensjoner behandles i sammenheng.
Samlet sett representerer denne systematiske oversikten et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for behandling av kroniske smerter, og den gir klinikere et oppdatert og nyansert bilde av hva som virker – og hva vi fortsatt trenger å vite mer om.
Kilde: PubMed – https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41884678/