Pilates reduserer smerte ved kroniske korsryggsmerter – men normaliserer ikke muskelaktivitetsmønsteret
En ny randomisert kontrollert studie viser at åtte ukers pilatestrening gir betydelig smertelindring og bedret funksjonsevne hos kvinner med kroniske korsryggsmerter. Likevel avdekker funnene et overraskende bilde: Treningsprogrammet normaliserer ikke det nevromuskulære aktivitetsmønsteret i korsryggen slik man tidligere har antatt. Dette reiser viktige spørsmål om hva som faktisk skjer i ryggens muskulatur under pilatesbasert rehabilitering.
Hva er fleksjons-relaksasjonsforholdet og hvorfor er det viktig?
Hos friske personer skjer det noe interessant når man bøyer seg forover: De dype ryggstrekkerne – erector spinae – slutter gradvis å være aktive og «slapper av» i full fleksjon, et fenomen kalt fleksjons-relaksasjonsrespons (FRR). Hos personer med kroniske korsryggsmerter (CLBP) er denne responsen ofte forstyrret, slik at musklene forblir unødvendig aktive og skaper økt belastning på ryggstrukturer. Normalisering av FRR har derfor vært et mål i mange rehabiliteringsprogrammer.
I denne studien ble 96 kvinner med kroniske korsryggsmerter (gjennomsnittlig alder 55,8 år) randomisert til enten et pilatesprogram eller vanlig behandling som kontrollgruppe. Pilatesgruppen gjennomførte to veiledede matøkter per uke à 60 minutter over åtte uker. Ryggmuskulaturens elektriske aktivitet ble målt med overflate-elektromyografi (sEMG), og bevegelsesamplituden i korsryggen ble registrert med treghetsbaserte sensorer.
Smertelindring uten nevromuskulær normalisering
Resultatene var tydelige på to punkter: Pilatesgruppen oppnådde en 30 prosent reduksjon i smerteintensitet og en 13,4 prosent forbedring i funksjonsevne (målt med Low Back Outcome Score) sammenlignet med kontrollgruppen. Dette er klinisk relevante og statistisk signifikante funn som bekrefter pilates som et effektivt verktøy mot kroniske korsryggsmerter.
Men når det gjelder det nevromuskulære bildet, var funnene mer nyanserte. Det ble ikke påvist noen endring i det globale fleksjons-relaksasjonsforholdet eller i bevegelsesamplituden i korsryggen etter intervensjonen. Enda mer bemerkelsesverdig var at asymmetrien mellom høyre og venstre side økte med 11 prosent i pilatesgruppen, uten tilsvarende endring i kontrollgruppen.
«Et åtte ukers pilatesintervensjon reduserer smerte og forbedrer funksjonsevnen hos kvinner med kroniske korsryggsmerter, men gjenoppretter ikke relaksasjonen i lumbalstrekkerne. Den observerte økningen i FRR-asymmetri kan reflektere kompensatorisk eller maladaptiv omfordeling av muskelaktivitet.»
Kliniske implikasjoner for rehabiliteringspraksis
Funnene utfordrer en vanlig antagelse om at smertelindring og bedret funksjon nødvendigvis følger av normalisert nevromuskulær kontroll. Det er mulig at pilatestrening forbedrer andre faktorer – som bevegelseskontroll, kroppskjema eller psykologiske aspekter ved smerte – uten å endre det dypereliggende muskelspenningsrefleksmønsteret.
Den økte asymmetrien gir grunn til ettertanke. For klinikkere som arbeider med ryggpasienter, understreker studien viktigheten av å overvåke ikke bare subjektiv smerte og funksjon, men også bilateralt muskelaktivitetsmønster. Ensidig kompensering kan på sikt skape nye belastningsskjevheter i ryggsøylen.
Studien åpner for videre forskning på hvilke spesifikke pilatesøvelser som eventuelt kan adressere FRR-forstyrrelsen, og om lengre intervensjonsperioder eller tillegg av andre treningsmodaliteter kan gi et mer komplett rehabiliteringsresultat.
Kilde: PubMed – https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41900492/