Et internasjonalt forskerteam har utviklet en ny, forkortet screeningtest som kan identifisere mentale helseutfordringer hos idrettsutøvere på bare 18 spørsmål. Den nye testen, kalt AMHS-18, gir mer nøyaktige resultater enn eksisterende verktøy og krever betydelig mindre tid å gjennomføre.
Mental helse blant idrettsutøvere har fått økende oppmerksomhet de siste årene, og behovet for effektive screeningverktøy er større enn noen gang. Det etablerte Sport Mental Health Assessment Tool 1 (SMHAT-1) har vært gullstandarden for omfattende kartlegging, men har vist seg å være for tidkrevende for rutinemessig bruk og har varierende treffsikkerhet.
Kunstig intelligens optimerer screening
Forskerne brukte en avansert algoritme kalt «ant colony optimisation» – inspirert av hvordan maurkolonier finner de mest effektive rutene – for å analysere data fra over 3000 polske OL-utøvere gjennom tre år. Algoritmen evaluerte alle mulige kombinasjoner av spørsmål helhetlig, ikke bare sekvensielt, for å finne den optimale løsningen.
Resultatet ble AMHS-18 (Athlete Mental Health Screener-18), en test som består av bare 18 spørsmål og som oppnådde 80-81 prosent nøyaktighet i å forutsi hvilke utøvere som trengte oppfølging etter kliniske intervjuer. Dette er en betydelig forbedring sammenlignet med SMHAT-1s triage-versjon.
Høy sensitivitet og spesifisitet
Den nye testen viser imponerende resultater med 94 prosent sensitivitet – det vil si at den fanger opp nesten alle utøvere som har mentale helseutfordringer. Samtidig har den 72 prosent spesifisitet, noe som betyr at den unngår mange falske positive resultater.
«AMHS-18 er et tidseffektivt, gyldig og pålitelig verktøy for nøyaktig mental helse-screening hos idrettsutøvere. Det tilbyr et praktisk alternativ til den fullstendige SMHAT-1, særlig i settinger hvor tid og ressurser er begrenset eller når utøvere screenes regelmessig.»
Praktisk anvendelse i norsk idrett
For norske idrettsmiljøer kan denne utviklingen være svært verdifull. Forskerne anbefaler å bruke AMHS-18 som et alternativ til SMHAT-1s triage-funksjon, eller å veksle mellom de to testene som utgangspunkt for rutinekliniske intervjuer.
Den kortere testen gjør det mulig å screene flere utøvere oftere, samtidig som man opprettholder høy kvalitet på kartleggingen. Dette er særlig relevant for idrettsmedisinsk personell som arbeider med store utøvergrupper eller har begrensede tidsressurser.
Studien markerer et viktig skritt fremover i arbeidet med å ta vare på idrettsutøveres mentale helse på en systematisk og evidensbasert måte.
Kilde: BJSM – http://bjsm.bmj.com/cgi/content/short/60/7/505?rss=1