En ny studie viser lovende resultater for bruk av elektrisk nervestimulering kombinert med talebehandling for barn med alvorlig cerebral parese. Behandlingen kan forbedre ansiktsmuskelfunksjonen og øke toleransen for mer avanserte matteksturer hos denne sårbare pasientgruppen.
Barn med alvorlig cerebral parese, klassifisert som GMFCS nivå IV-V, står overfor betydelige utfordringer når det gjelder spising og ernæring. Svelgevansker (dysfagi) er vanlig hos denne gruppen og kan føre til alvorlig underernæring og økt risiko for aspirasjon.
Kombinert behandlingsmetode viser lovende resultater
Forskere har undersøkt om tillegg av transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) og nevromuskulær elektrisk stimulering (EMS) til tradisjonell tale- og språkterapi kan gi bedre resultater. Denne kombinasjonsbehandlingen retter seg mot å forbedre funksjonen i ansikts- og munnmuskulaturen som er avgjørende for trygg spising.
Studien fokuserte spesielt på barn med de mest alvorlige formene av cerebral parese, hvor tradisjonelle behandlingsmetoder ofte har begrenset effekt. Disse barna har ofte store vansker med å håndtere fast føde og er avhengige av sondeernæring eller spesialtilpasset konsistens på maten.
«Barn med cerebral parese på GMFCS IV-V har ofte dysfagi som begrenser oral mating og øker risikoen for underernæring. Vi undersøkte om tillegg av TENS/EMS til tale- og språkterapi forbedrer orofacial funksjon og aksept av mer avanserte matteksturer.»
Kliniske implikasjoner for behandlingsteam
Funnene kan ha stor betydning for fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder som arbeider med barn med cerebral parese. Elektrisk stimulering som supplement til konvensjonell terapi kan representere et nytt verktøy i rehabiliteringen av orofacial funksjon.
For behandlingsteam betyr dette at det kan være aktuelt å vurdere elektrisk stimulering som en del av et helhetlig behandlingsopplegg. Dette krever imidlertid spesialkompetanse og nøye vurdering av den enkelte pasients behov og toleranse.
Betydning for pasientenes livskvalitet
Forbedret spiseevne har ikke bare ernæringsmessige fordeler, men kan også påvirke sosial deltakelse og livskvalitet betydelig. For familier med barn som har alvorlig cerebral parese, kan selv små fremskritt i evnen til å spise mer variert mat gjøre en stor forskjell i hverdagen.
Videre forskning vil være nødvendig for å etablere standardiserte protokoller og identifisere hvilke pasienter som kan ha størst nytte av denne behandlingsformen. Samtidig understreker studien viktigheten av tverrfaglig samarbeid i behandlingen av barn med komplekse ernæringsvansker.
Kilde: PubMed – https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41913514/