Kroniske muskel- og skjelettplager utgjør 70-80 prosent av alle kroniske smertediagnoser. Ny forskning viser at kombinerte behandlingsformer gir best resultater, med øvelsesbasert terapi som det mest dokumenterte tiltaket. Samtidig finnes det mange lovende fysiske behandlingsmetoder som kan supplere tradisjonell fysioterapi.
Muskel- og skjelettplager rammer svært mange, og de mest utbredte tilstandene inkluderer korsryggssmerter, nakkesmerter, hodepinelidelser og artrose i kne og hofte. For mange blir disse plagene kroniske og krever langvarig oppfølging fra helsevesenet.
Kombinert behandling gir best resultat
Forskningen peker tydelig i retning av at enkeltstående behandlinger sjelden er tilstrekkelige for kroniske muskel- og skjelettplager. De mest effektive tiltakene er tverrfaglige rehabiliteringsprogrammer som kombinerer flere behandlingsformer.
«De fleste forskningsresultater tyder på at behandlinger for kronisk smerte fungerer best når de brukes i kombinasjon, slik som i tverrfaglige rehabiliteringsprogrammer.»
Dette understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming hvor fysioterapeuter, leger og andre faggrupper samarbeider om pasientens behandling.
Øvelsesbasert terapi med sterkest dokumentasjon
Blant de enkelte behandlingsformene har øvelsesbasert terapi den sterkeste vitenskapelige støtten. Studier viser moderat sikkerhet for effekten av strukturerte treningsprogrammer på smertelindring og funksjonsforbedring.
Osteopatisk manuell behandling har også vist lovende resultater med lav til moderat sikkerhet for effekt på smertebehandling i flere kroppsregioner. Dette gir støtte til bruken av manuelle teknikker som supplement til øvelsesbasert terapi.
Bred vifte av tilgjengelige behandlingsmetoder
Utover de mest dokumenterte metodene finnes det en rekke fysiske behandlingsformer som kan være aktuelle for pasienter med kroniske muskel- og skjelettplager. Disse inkluderer ulike former for manuell terapi som kiropraktikk og spinalmanipulasjon, massasjeterapi og Rolfing-teknikker.
Teknologibaserte behandlinger som TENS (transkutan elektrisk nervestimulering), terapeutisk ultralyd, laserterapi og trykkbølgeterapi representerer moderne tilskudd til behandlingsrepertoaret. Andre metoder som tørradelstikking, trekkbehandling og kinesiotaping brukes også i økende grad.
Utfordringen med forskningen på disse metodene er ofte små studiegrupper, høy risiko for skjevheter i resultatene, og mangel på standardisering av hvordan behandlingene utføres. Dette gjør det vanskelig å gi klare anbefalinger om optimal dosering og intensitet.
For fysioterapeuter og andre behandlere er det viktigste å velge behandlingsmetoder basert på den enkelte pasientens behov, preferanser og respons på behandling, alltid med øvelsesbasert terapi som grunnpilar i rehabiliteringen.
Kilde: PubMed – https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41838997/