En ny omfattende metastudie som inkluderer over 79 000 deltakere viser at fysisk aktivitet har betydelig positiv effekt på både depresjons- og angstsymptomer. Aerob trening viser seg å være mest effektiv, mens gruppebasert og veiledet trening gir størst nytte ved depresjon.
Fysisk aktivitet som behandlingsform for psykiske plager får stadig sterkere vitenskapelig støtte. En ny omfattende metastudie publisert i British Journal of Sports Medicine har analysert 63 studier med til sammen 81 metaanalyser, 1079 enkeltstudier og 79 551 deltakere for å kartlegge effekten av trening på depresjon og angst.
Aerob trening mest effektiv
Studien viser at trening reduserte depresjonssymptomer betydelig, med aerob trening som den mest effektive treningsformen. Resultatene gjelder på tvers av alle aldersgrupper og inkluderer både barn og voksne med klinisk diagnostiserte tilstander og subkliniske symptomer.
De største fordelene for depresjon ble observert hos unge voksne i alderen 18-30 år og kvinner i barseltiden. Når det gjelder angst, viste studien at kortere treningsøkter med lavere intensitet ga størst symptomreduksjon.
«Funnene i studien støtter at treningsbaserte intervensjoner, i alle formater og parametere, kan bidra til å redusere depresjons- og angstsymptomer på tvers av alle befolkningsgrupper. Disse resultatene kan hjelpe helsepersonell med å tilby målrettet, kostnadseffektiv, evidensbasert støtte som samsvarer med individuelle profiler og preferanser.»
Gruppe og veiledning øker effekten
Et viktig funn er at gruppebasert og veiledet trening ga større reduksjon i depresjonssymptomer enn individuell trening. Dette understreker betydningen av sosial støtte og faglig oppfølging i treningsintervensjoner for mental helse.
For helsepersonell som arbeider med pasienter med psykiske plager, representerer disse funnene solid dokumentasjon for å inkludere fysisk aktivitet som en sentral del av behandlingen. Treningens tilgjengelighet og kostnadseffektivitet gjør den til et verdifullt supplement til tradisjonell behandling.
Praktiske implikasjoner
Studien bekrefter at alle former for fysisk aktivitet kan ha positive effekter, noe som gir rom for individuell tilpasning basert på pasientenes preferanser og funksjonsnivå. Dette er særlig relevant for fysioterapeuter og andre helsepersonell som kan tilpasse treningsprogrammer til hver enkelt pasients behov og forutsetninger.
Resultatene understøtter også viktigheten av å ha tilgang til riktig utstyr og veiledning for å kunne gjennomføre effektive treningsintervensjoner i klinisk praksis.
Kilde: BJSM – http://bjsm.bmj.com/cgi/content/short/60/8/590?rss=1