En ny studie viser at transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) kan være et effektivt verktøy for å redusere smerte og påvirke vitale tegn under fjerning av brystdren. Funnene kan ha betydelige implikasjoner for postoperativ smertebehandling i norske sykehus.
Fjerning av brystdren er en vanlig prosedyre på sykehus som ofte medfører betydelig smerte og ubehag for pasienter. Ny forskning tyder på at TENS-behandling kan være en lovende, ikke-medikamentell tilnærming for å lindre denne smerten.
Hva er TENS og hvordan virker det?
Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) er en behandlingsmetode som bruker svake elektriske impulser for å stimulere nervene gjennom huden. Teknikken bygger på portkontrolteorien, som foreslår at ikke-smertesignaler kan «lukke porten» for smertesignaler til hjernen. TENS-enheter er portable, enkle å bruke og har få bivirkninger sammenlignet med smertestillende medisiner.
Under behandlingen plasseres elektroder på huden rundt det smertefulle området. De elektriske impulsene som sendes ut kan justeres i styrke og frekvens avhengig av pasientens behov og toleranse.
Studiens funn og kliniske implikasjoner
Forskningen undersøkte effekten av TENS-behandling på både smerte og vitale tegn som hjertefrekvens og blodtrykk under fjerning av brystdren. Studien viser lovende resultater for denne ikke-invasive behandlingsformen.
«Målet med studien var å fastslå effekten av transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) på smerte og vitale tegn under fjerning av brystdren.»
Funnene indikerer at TENS kan være et verdifullt supplement til tradisjonell smertebehandling, spesielt i situasjoner der man ønsker å redusere bruken av sterke smertestillende medisiner. Dette er særlig relevant for pasienter som har gjennomgått thoraxkirurgi og allerede kan være påvirket av andre medikamenter.
Praktiske fordeler for helsepersonell
For fysioterapeuter og annet helsepersonell som jobber med postoperative pasienter, representerer TENS en trygg og kontrollerbar behandlingsmetode. Teknikken kan enkelt integreres i eksisterende behandlingsprotokoll og gir helsepersonell mulighet til å tilby pasientene aktiv smertelindring uten økt risiko for legemiddelinteraksjoner.
TENS-behandling kan også bidra til å redusere pasienters angst knyttet til smertefulle prosedyrer, noe som igjen kan påvirke de vitale tegnene positivt. Den økte kontrollen pasienter får over sin egen smerteopplevelse kan være psykologisk fordelaktig og bidra til raskere mobilisering etter kirurgi.
Studien understøtter bruken av evidensbaserte, ikke-farmakologiske metoder i moderne smertebehandling og kan bidra til å forme fremtidige retningslinjer for postoperativ omsorg.
Kilde: PubMed – https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41836795/
